- crown
- 1. noun
1) (a circular, often jewelled, head-dress, especially one worn as a mark of royalty or honour: the queen's crown.) krone2) ((with capital) the king or queen or governing power in a monarchy: revenue belonging to the Crown.) kronen, kongemakten; påtalemyndigheten3) (the top eg of a head, hat, hill etc: We reached the crown of the hill.) hattepull, (bakke-/fjell)topp4) ((an artificial replacement for) the part of a tooth which can be seen.) krone2. verb1) (to make (someone) king or queen by placing a crown on his or her head: The archbishop crowned the queen.) krone2) (to form the top part of (something): an iced cake crowned with a cherry.) sette kronen på (verket), toppe3) (to put an artificial crown on (a tooth).) sette krone på (en tann)4) (to hit (someone) on the head: If you do that again, I'll crown you!) slå i hodet, gi en dask•- crown princesskrone--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/kraʊn\/1) krone (spesielt kongelig, også som emblem)2) krone, kongemakt, stat, påtalemyndighet3) topp, bakketopp, fjelltopp, trekrone4) krans• laurel crownlaurbærkrans5) skillingsmynt (britisk, historisk), krone(stykke)• fifteen Norwegian crowns6) topp, krone, isse, hode, hattepull7) (tann)krone8) (overført) høydepunkt, verdig avslutning9) (botanikk) rothals10) (sjøfart) (anker)kryssbe the crown of something (også) være kronen på verketthe Crown kronen, kongemakten, påtalemyndighetenan officer of the crown en statstjenestemannsucceed to the crown overta tronen, arve kronenwear the crown sitte på tronenIIverb \/kraʊn\/1) krone• they crowned him kingde kronet ham til konge2) (overført) krone, utnevne til mester3) avslutte (på en verdig\/flott måte)4) danne toppen av• a hill crowned by a tree5) (tannlegefag) sette en krone på• crown a tooth6) (i spillet dam) slå dam, sette dam7) (slang) slå noen i hodetcrowned with success kronet med hellcrown the achievement sette kronen på verketto crown it all (overført) på toppen av det hele
English-Norwegian dictionary. 2013.